søndag 15. juni 2014

Påminnelsen.

Kjenner du følelsen? Følelsen som kommer av å haste ned til toget en tidlig mandag…. Tankene suser rundt i hodet, mens kroppen blir stadig varmere av rask gange og kompliserte tanker…. Kjenner du følelsen? Følelsen som følger av å være ukonsentrert og lite til stede i verden rundt deg…. Slik var min start på dagen. Disse følelsene dundret rundt i kroppen, og de fikk med ett selskap… Følelsen av forbauselse og redsel skyldte gjennom hode og kropp i det jeg tråkker utenfor kanten…… Jeg husker at jeg tenkte «Hvilken kant er dette?»…. Jeg var ikke lenge i luften… Mitt frie fall var ikke av det lengste… Jeg slo meg ikke nevneverdig…. Hvertfall ikke fysisk. Med en lett skjelving i kroppen registrerte jeg følgende… Jeg sto med et kne i bakken.. Fuglene sang rundt meg, og vinden rusket tak i min tynne jakke.. Jeg hadde glemt å svinge til høyre. I min tilstand av stress og manglende fokus på der jeg fysisk var, hadde jeg satt på en retningsvill autopilot. Det førte meg utenfor en 10 centimeter høy kant ned til parkeringsplassen. Følelsen det ga meg i det jeg tråkket utenfor gjenspeilet nok heller et fall på to meter, men jeg hadde flaks. Nok en gang ble jeg påminnet om at jeg faktisk ikke ser. Selv om jeg er godt kjent, og manøvrerer meg raskt og effektivt, så må jeg følge med. Mitt fokus må være på hver eneste kommende meter, hver enkelt sving, og på hver nærliggende kant. Dette var en god vekker på en mandags morgen. Lev i nuet og ha fokus der jeg er. Beskjed mottatt!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar