Millimeter

En kjent norsk musiker sang om at av og til er en millimeter nok. Jeg forstår hva hun mener. Hvertfall hvis vi kan øke det til en centimeter…. I ettermiddagsrushet snirklet jeg meg nedover Universitetsgaten. På vei hjem. Sola varmet ansikt og de bare armene. Fortauet var som vanlig full av mennesker, vogner, skilt og andre hindringer jeg ikke helt vet hva er. Jeg holdt min normale, og relativt høye, gangfart. Midt i en forbikjøring av noen tyske turister kjente jeg det…. Forbikjøringen krevde at jeg tok noen skritt til høyre ut mot fortauskanten. Smerten gjorde at jeg skvatt, stoppet og bannet høyt. Langs fortauskanten hadde det blitt plassert et skilt. Jeg hadde truffet nedre del av skiltet. Den spisse kanten hadde rispet en lang rift i pannen min. Kun en smertefull risping, men ingen kutt. Hadde jeg vært en centimeter høyere hadde nok riftet blitt til et blodig kutt. Dersom jeg hadde vært nærmere to centimeter høyere hadde nok spissen på skiltet borret seg inn i huden. Konsekvensen av det liker jeg ikke å tenke på…. Det er ikke første gang noe slikt har skjedd, og det kommer nok til å skje flere ganger. Selv om det ikke er ofte jeg skader meg, er det nok kun tilfeldigheter og flaks som bidrar til det. Til stadighet fornemmer jeg at jeg har gått akkurat forbi en åpen bildør eller stolpe, og jevnlig merker jeg at jeg med liten margin har gått under markiser, stilaser og lave vegghengte skilt. Selv om noen centimeter til hadde gjort min BMI litt bedre, så er jeg glad jeg ikke er høyere. Synshemmede over 180 cemtimeter burde nok ikke tillates å ferdes ute. Hvertfall ikke uten hjelm… Så en millimeter kan være nok. En centimeter kan virkelig være mer enn nok.